lørdag 4. april 2009

Web 2.0 og pedagogisk arbeid.

Web 2.0 er en samlebetegnelse på nettsider som blant annet blogg, wiki og ulike nettsamfunn. Nettsidene som går inn under Web 2.0 er deltagerdrevne og dynamiske. Disse nettsidene blir brukt for å dele informasjon med andre, enten fagstoff, interesser eller rett og slett som en sosial kanal. Det kan være nettsamfunn som Facebook, videodelingssiden YouTube, ytring av synspunkter som i blogg eller det kan være en wiki som wikipedia.

Men hvordan bruke dette i det pedagogiske arbeid i skolen? Her er det mange ting man må tenke på, og ta hensyn til før en tar disse ”nye” verktøyene i bruk. Som hvilke nettsider bør man bruke når, og hvordan skal ting legges ut på nett og i så fall hva?

Når elevene skal søke etter informasjon på nettet, er det viktig at læreren setter kriterier for hvor de skal søke, og hvilke nettsider læreren godkjenner. Elever i dag er godt kjent med det brukerstyrte leksikonet Wikipedia. En brukerstyrt nettside vil si at alle kan legge inn informasjon om emnet, dersom en synes det er mangelfullt eller lite det som allerede er der. Denne type bruk er en fin nettressurs å søke i for yngre elever også.

Som lærer har man taushetsplikt, og dette krever at en tenker godt gjennom hva som kan bli lagt ut på det åpne nettet av elevarbeid. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, vil det også si tilpasset taushetsplikt? Om en lærer velger en oppgave hvor elevene skal legge ut sitt arbeid på det åpne nettet, vil det da bli slik at det er læreren som skal bestemme hvilke elever som skal legge ut arbeidet og hvem som ikke skal? Alle elevarbeider bør legges ut anonymt, men allikevel vil de fleste i samme klasse ha en formening om hvem som har laget hva. Er det da anonymt?

Bruk av blogg i skolen kan være godt bearbeidede elevtekster som blir offentliggjort. For eksempel en blogg med avisenes ”skrivestafett” som er et samarbeid mellom flere skoler, og det sosiale aspektet vil også komme frem her. Som leserinnlegg i samfunnsdebatt er bloggen passende i skolen, også nedover i trinnene. Det er mange elever som er mer enn vanlig interessert i et emne, og en blogg er noe disse elevene kan benytte for å dele sine kunnskaper med andre. Kanskje også for å vise frem på en enkel måte hva de kan. Dette er noe som bør skje utenom skoletid, for ikke å påvirke elevene til å utlevere seg mer enn hva som er nødvendig i skolesammenheng.

Et lukket nett er mest riktig for elevene nettopp for å unngå utlevering av den enkelte elev utført i skoletiden. Ved å benytte seg av skolens egen læringsplattform, LMS, som for eksempel fronter, vil hver enkelt elev bli tatt godt vare på i skolesammenheng. Min erfaring er at for noen kan allikevel denne typen innlevering være skummelt, da det kan skje at eleven legger ut sine arbeider åpent for alle i klassen i stedet for i den tilpassede mappen. Men i motsetning til åpne nettsider, kan læreren raskt legge innleveringen i den mappen den skal.

Til syvende og sist er det elevenes egne holdninger som spiller inn. Derfor er det viktig å lære elevene hvordan nettet fungerer, hva som er akseptabelt og hva som er fornuftig å legge ut på nett. Dette må gjentas under hele skolegangen ettersom elevenes innstilling til nettet og seg selv er i konstant endring.

2 kommentarer:

  1. Jeg synes det du skriver om "tilpasset taushetsplikt" er tankevekkende. Jeg har tenkt som så at det kan være aktuelt å legge ut ferdige elevarbeider på åpent nett - særlig dersom det er noe elevene har jobbet mye med og er godt fornøyd med. Skal da alle elevene få legge ut sine arbeider, eller skal læreren velge ut noen? Hva vil de elevene som ikke blir valgt ut, si? Skal elevene selv få lov til å velge om arbeidet deres skal presenteres eller ikke? Er det nødvendig å anonymisere det som legges ut dersom elevene selv er kjempefornøyd med resultatet? Hvordan skal bestemor skjønne hva som er barnebarnets verk hvis alt er anonymt?

    Det er mange spørsmål som dukker opp i denne sammenhengen, og det er helt sikkert noe som må diskuteres på skolene rundt omkring etter hvert som det kanskje blir mer og mer aktuelt å publisere elevarbeider på åpent nett.

    SvarSlett
  2. Hei, Jorunn. Her kommer en liten kommentar til refleksjonsteksten din.

    Du tar opp mange relevante tanker rund Web 2.0 og pedagogisk arbeid. Jeg er helt enig med deg i at man som lærer bør tenke godt gjennom hvordan elevarbeider skal legges ut på nett, og hva man velger å legge ut. Taushetsplikten er jo et supert eksempel på det. Anonymisering kan være bra, men som du skriver: det kan likevel være for lett å kjenne igjen enkelte elevers arbeid. Hvordan skal man sortere? Hvem skal bestemme? Eleven selv, foreldrene, eller læreren? Hvilke kriterier skal ligge under for at man som lærer godtar publikasjon?

    Jeg savner en link til avisenes ”skrivestafett”, men det er kanskje lukkede blogger?

    Kanskje de fleste av oss kjenner oss igjen i at det er skummelt med innleveringer, selv om det er i en tilpasset mappe. Mon tro om våre kommende elever venter i like stor spenning på tilbakemeldinger fra læreren som det vi har gjort i noen år nå. For å rette litt opp i denne engstelsen tror jeg det er viktig å se på de aller fleste innleveringene som prosessorientert skriving.

    Man kan ta i bruk en ”hemmelig venn” som supplement til lærerens veiledning, dette kan være en i klassen eller en leksehjelper. Slik som vi har lest gjennom hverandres oppgaver, og kommet med innspill om mangler, og ikke minst hva som er bra! Det er jo det som skjer når barn og unge er på de ulike nettsamfunnene. Gjett om de da får tilbakemeldinger, på godt og vondt – både på ytringer og foto, så hva med, som du skriver avslutningsvis, gjøre vårt for å skape fornuftige og positive holdninger hos elevene.

    Lykke til med eksamensdagene!

    SvarSlett